Igjen setter Sidsel Dalen fokus på oljebransjen gjennom øynene på sin hovedperson journalisten Mia. Men denne gangen belyser hun en verden som vi skammelig nok ofte overser at er en del av vår hverdag, menneskehandel.

Som i sin forrige bok er kritikken av oljebransjen og journalistikk krass, klar og beinhard. Den er umulig å overse, og er også tydelig rotfestet i erfaringer og sannhet at man som leser blir særdeles skeptisk til en bransje vi ser på som sentral i landets velstand og styrke. Det er en vågal og heftig kritikk av to bransjer forfatteren selv har jobbet i.

En bok om menneskelige skjebner

Men i denne boken ligger fokuset like nærme en forkastelig del av det kriminelle aspektet, nemlig menneskehandel. Og gjennom denne rettes ny og krass kritikk til både justisvesenet i Norge, men også det svake arbeidet som gjøres internasjonalt for å beskytte og ta oppgjør med en bransje som ødelegger tusenvis av liv årlig i Europa. Kritikken skildres brutalt, ærlig og følelsesladet, og Dalen viser sin litterære styrke gjennom å beskrive ondskapen i denne bransjen via øynene til en jente og hennes mindreårige søsters kamp om frihet fra slaveriet, og mannen som holder dem i slaveriet. Slaveriet, som er en ren seksuell utnyttelsesbransje av styggeste form, beskrives på vekselsvis tragisk og følelsesladet desperasjon gjennom den makedonske jenta Anna, og kynisk og brutalt vis gjennom menneskehandleren Ghasi. Men blant denne brutaliteten, og kynismen hos menneskehandlere, torpedoer, rike forretningsbroilere og korrupte statsmenn, finner vi en menneskelighet. En sårbar menneskelighet selv hos den illsinte og voldelige Ghasi. Forfatteren har en glitrende måte å vise at alle mennesker har en menneskelig side, og at det totalt onde mennesket er en sjeldenhet. Alle har noe som rører en ved hjerte. Det er en bok om menneskers skjebner, valg og motivasjoner, like mye som det er en bok om kriminelle hendelser.

Sjokkerende koblinger

Boken skrives over 21 dager, der dagene representerer tiden det er frem til Annas lillesøster blir 13. Det er den dagen jenter blir sett på som «lovlige» til bruk i sexslaveri. Vi følger hvordan denne tilsynelatende fjerne bransjen kobles opp mot hemningsløse forretningsfolk i oljebransjen. I løpet av disse 21 dagene blir menneskelig ondskap, lidenskap, kjærlighet og medmenneskelighet koblet sammen på fantastisk vis, og som avslører en sannhet om samfunnet og verden rundt oss som rører ved fundamentene i det vi tror om vårt eget land og våre medmennesker.

Sidsel Dalen har i denne boken klart i enda større grad å naturlig koble alle synsvinklene sammen. Det flyter naturlig og vi forstår alles involvering.

Utydelig hovedperson

Men som i den forrige boken så sliter man litt med å tro på hovedpersonen. Det blir ikke tydelig nok at hun har holdninger og tilnærminger til seg selv og samfunnet som tidvis kan spores til blitzer/punkermiljøet. Hun er kynisk i yrket, men sliter med kvaler. Det blir litt for utydelig til tider. Det blir mye prat om familiære forhold som tidligere var ukjente. Mia blir rett og slett litt utydelig for oss gjennom sine handlinger og holdninger. Som leser føler man verken med eller mot henne, og det er en mangel i boka. Vi blir aldri glad i henne på den måten man skal med sterke hovedpersoner. Derimot er det flere av de andre karakterene som fremstår som tydelige, og det retter opp.

Boken løfter en sjanger ofte basert på spenning og driv, til noe samfunnskritisk og engasjerende.

Tittel: 21 dager
Forfatter: Sidsel Dalen
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Thriller